Fredag 16. mai 2025 er siste dag for Mette Møller-butikken i Kirkegata 17. Det har vært en lang prosess å avvikle. På et tidspunkt så det ut til at butikken kunne fortsette i andres regi. Mange spennende muligheter dukket opp, men ingenting ble realisert. Det er selvsagt litt synd, men samtidig gleder jeg meg til å skape en ny arbeidshverdag.
Det er den fysiske butikken som legges ned, mens nettbutikken fortsetter som vanlig, dog med begrenset innhold. Til høsten kommer jeg med en ny, liten kolleksjon i ullstrikk. Faste modeller i denim og den tykke jerseyen jeg kaller Flerken vil få påfyll av størrelser.
Når jeg kommer med ny kolleksjon eller nye produkter vil jeg leie et showrom eller pop-up butikk for en periode hvor du kan komme og se og prøve på nye modeller. En slags semiløsning for de som ønsker å se, prøve og slå av en klesprat :)
HVORFOR STENGER JEG BUTIKKEN?
Da vendepunktet sto i døra og ikke var til å komme forbi, måtte jeg bare akseptere det og finne en god avslutning på driften.
Kort oppsummert ble pandemien tung å bære for en liten bedrift. Da den var over, kom en prisøkning på 40 % på materialer og produksjon – et slag i magen – samtidig som folks kjøpekraft sank og den norske kronen svekket seg. De siste 1,5 årene av leiekontrakten valgte jeg å drive butikken alene for å holde utgiftene i sjakk. I ustabile tider er det krevende å ha ansvaret for ansatte og sørge for at de har en trygg arbeidshverdag og sikker inntekt. Alene trenger jeg ikke tenke på meg selv på samme måte. For en begrenset periode klarer jeg det fint.
Det som er skummelt, er at man i denne bransjen må satse før man får noe tilbake. Det jeg designer i dag, er noe jeg håper du vil kjøpe om et drøyt år. Jeg har riktignok opparbeidet meg et renomme, og klærne mine tåler tidens tann. Jeg har også en designpersonlighet som er gjenkjennbar og godt likt, men ingenting er gitt foran hver sesong. Man treffer blink og bommer hele tiden. Derfor er det skummelt å satse flere hundre tusen kroner på en ny kolleksjon når det er mange hindringer i veien, spesielt økte priser kombinert med lav kjøpekraft.
Dette gjelder ikke bare meg – det er slik det er for alle nå. Men etter trange tider vet man at ting tar seg opp igjen. Det gjorde det for meg høsten 2024. Selv med begrensede åpningstider og økte priser, ble resultatet positivt.
Men ved fortsatt drift måtte jeg inngå en ny leiekontrakt, og husleien hadde gått opp, noe som er helt vanlig. Jeg hadde måttet ansette én person på fulltid og to ekstrahjelper for å opprettholde full drift. For å kunne selge nok til å holde dette i gang, måtte jeg lage større kolleksjoner med flere modeller. Det betyr mer penger ut før de potensielt kommer tilbake. Hele hjulet som skal til for å holde driften gående blir større, dyrere og mer krevende. Ansvaret for at alt dette skal gå rundt ligger på meg, og om jeg klarer å designe klær dere ønsker å kjøpe til fullpris. Spesielt det siste setter en stor brems på hva jeg våger å lage. Jeg har rett og slett ikke råd til å feile, noe som hemmer utviklingen.
Etter de siste årene har jeg ikke lenger pippen til å gå inn i dette igjen. Det tyngste er ansvaret for andres arbeidsdag og lønn. Å designe handler ikke bare om å bli inspirert av fine farger eller lage vakre kjoler. Designet må kunne betale noens huslån eller regninger. Jobben min innebærer ikke bare å designe og følge opp produksjonen, men også å steppe inn hver gang noe skjærer seg. Man er hele tiden på alerten, bedre føre var. Bekymringene veier nå tyngre enn gleden. Og jeg trenger ikke å gjøre dette hvis jeg ikke vil.
Nå er det kroken på døra for denne hverdagen, og det er på tide å skape en ny. Kreativiteten og virkekraften er der fortsatt – de trenger bare en annen form å blomstre i.
Gjennom årene har jeg lært mye. Designprosessen er én ting, men jeg har også lært å drive bedrift, være sjef, håndtere ansatte, drive butikk og nettbutikk, ta bilder, jobbe med sosiale medier, kundebehandling og mye mer.
Denne kunnskapen vil jeg bruke til å holde kurs og foredrag. Jeg vil skrive om materialer og klærs funksjon, utvikle bøker om design og kanskje lage en tegneserie om rare butikkhistorier. Samtidig vil jeg lære mer om nye materialer, teknologi, foto og AI. Jeg vil reise, gå på messer og oppleve verden uten å være bundet til faste åpningstider.
Privat vil jeg besøke venner, trene, klatre, bygge hus, jobbe med interiør, rebrodere, restrikke – og skaffe en katt.
Verden venter, og nå kommer jeg!